Eintrag · Althochdeutsches Wörterbuch
râmên sw. v.
sw. v., mhd. râmen, nhd. rahmen, rähmen (vgl. DWb. VIII,67); as. rōmon, mnd. râmen, mnl. ra(e)men; afries. rāma; ae. rómian; zur Herkunft vgl. Idg. et. Wb. S. 59. — Graff II,504 f.
Bei N Stammvokal -â-, wenn nicht anders angegeben.
ram-: 1. sg. -en NpNpw 118 D,31. Np 138,9; -on Npw 138,9; 3. sg. -et O 3,1,35. Nb 131,25 [113,8]. NpNpw 21,1. 33,1. Cant. Abac. 8. Np 66,8. 79,1. Fides 2; 1. pl. -eên Nb 179,20. 273,25 [151,19. 212,18]; 3. pl. -ênt 128,30. 129,1 (beide -e-, vgl. K.-T. III,111,12). 140,22. 191,26. 192,18. 25. 214,24 [111,12 (2). 119,20. 160,16. 161,2. 6. 174,22/23]; 3. sg. conj. -ee 46,30 [38,1]; inf. -ên 5,11 (-e-). 226,6. 233,21 [5,16. 182,8. 187,18]; -an Gl 2,115,46 (M, 2 Hss.; zu -an vgl. Braune, Ahd. Gr.15 § 368 Anm. 1a); part. prs. -ende Nb 234,3 [187,25/26]; nom. sg. m. -endo Nc 829,26 [150,3]; nom. sg. f. -endiu Nb 281,32 [217,26]; acc. pl. m. -ende 282,7 [218,1]; 3. sg. prt. -eta Np 76,2; -ta O 4,17,3 (zur Synkope des -e- vgl. Kelle 2,75, Braune a. a. O. § 368 Anm. 3); 3. pl. prt. -eton Np 77,57. 1) auf jmdn./etw. hin zielen: a) mit Angabe des Ziels: α) mit Gen. d. Pers.: thia hant duat si (die Mutter) furi sar, ob iaman ramet es (des Kindes) thar (zu thara adv. vgl. Ahd. Wb. 2,274) O 3,1,35; β) mit Gen. d. Sache: (Petrus) bratt ... sliumo thaz suert ... thes ouh farta, thes houbites (des Kriegsknechtes) ramta O 4,17,3; b) ohne Angabe des Ziels: under iro (der Themis, Personifizierung des Sternbildes Jungfrau) zesevuun der scalun habento testudo . unde der ramendo scorpio . uuanda der rhetor ist sih selben skirmendo testudo . anderro farendo . ist er scorpio sub dextra testudo . minitansque nepa [vgl. sermo rhetoris ... esse debet ... sicut scorpio repente adversarium percutere, Rem.] Nc 829,26 [150,3]. 2) zu jmdm./etw. hinstreben, nach etw. streben: α) mit zi/lat. ad + abstr. Dat./lat. Akk.: so do manige liute ... hara ubere begondon uaren ... to iu stuonden iro (der Römer) ding slifen . unde ze dero tilegungo ramen tanta gloria . et ad hanc defectionem ... tendere coeperat Nb 5,11 [5,16]. sie (die Menschen) rament toh alle ze einero stete . uuanda sie alle rament ze dero saligheite sed tamen nititur pervenire ad unum finem beatitudinis 128,30. 129,1 [111,12 (2)]. ze disen . unde ze samelichen . ramet tero menniskon tat . unde iro uuillo in his igitur caeterisque talibus . versatur intentio humanorum actuum . et votorum 131,25 [113,8]. tu (Gott) bist taz anagenne ... der uueg . unde daz ende . ze demo uuir rameen [vgl. semita: via, per quam ad te perveniamus, Rem.] 179,20 [151,19]. so got tiu ding rihtet ... mit temo nagele dero guoti . unde siu alliu rament ze dero guoti . ist tanne zuiuel . siu nesin uuillig tes rihtennes? cum ... eademque omnia ... ad bonum naturali intentione festinent . num dubitari potest . quin voluntaria regantur? 214,24 [174,22/23]. nu gehugest tu (Boethius) chad si (Philosophia) . daz tarfore mit syllogismo gefestenot ist . allero menniskon uuillen . der sih misseliches tinges flizet . ze saligheite ramen? meministine igitur inquit . superioribus rationibus esse collectum . omnen intentionem humanae voluntatis . quae diversis studiis agitur . ad beatitudinem festinare? 233,21 [187,18]. fone diu chad si (Philosophia) . ilent alle mennisken . gelicho ramende ze guote . sie guot sin . alde ubel omnes igitur homines . boni pariter ac mali . indiscreta intentione ad bonum pervenire nituntur [vgl. indiscreta intentione: quia utrique bonum petunt, X] 234,3 [187,25/26]. tannan ist taz . souuio iu disen ordinem nebechennenten . alliu ding tunchen feruuorreniu . unde irresamiu . nieht turh taz min sin uuisa ze guote ramendiu . alliu ding kerechenoe quo fit . ut tametsi vobis ordinem hunc . minime considerare valentibus . confusa omnia perturbataque videantur . nihilominus tamen suus modus ad bonum dirigens . cuncta disponat 281,32 [217,26]. hier singet der propheta passionem domini . umbe den antfang dero uohtun (der Morgenröte) . daz chit umbe dia resurrectionem . ze dero diu passio ramet (Npw ze dero martira ramet) . an dero er (Christus) anderest unsera naturam infieng NpNpw 21,1. vbe ih mine fettacha daz chit amorem dei et proximi . ze mir nimo in gerihti . unde ih puuuo . daz chit ramen mit kedingi ze ende dirro uuerlte . si dies iudicii ist si recipiam pennas meas in directum . et habitabo in extrema maris . id est saeculi [vgl. illuc iam volemus spe et desiderio, Aug., En.] 138,9. danne uuerdent uberteilet (von Gottes Zorn) sęculares (die Heiden) . dero sin ad inferiora ramet (Npw in dera gotis chumfte uuerdent ubirteilit die uuerltlichen dero sin ce demo ubile ramet) [vgl. quae toto intentionis impetu ad inferiora descendunt, Sg] Cant. Abac. 8. segen ramet ad multiplicationem ... diu multiplicatio geschehe dannanuz [vgl. benedictio enim in multiplicatione solet maxime et proprie intellegi ... ergo benedictio proprie ad multiplicationem valet, et ad implendam faciem terrae, Aug., En.] Np 66,8. vuanda si (meine Stimme) in selben (Gott) ze mir ladeta . noh ze anderiu nerameta be diu fernam er sia [vgl. vere tunc tibi adtendit, quando ipsum quaeris, non quando per ipsum aliud quaeris, Cass.] 76,2; ferner: Nb 192,25. 226,6. 282,7 [161,6. 182,8. 218,1]. Np 77,57; β) mit Adv. thara/[h]uuara: pehugest tu dih . uuaz allero dingo ende si . unde uuara alliu natura ramee? meministine quis sit rerum finis? Quove intendat intentio totius naturae? Nb 46,30 [38,1]. nv chius tir . ube sie mit tien finuen . mit tien sie truuuent salda guuinnen . darachomen mugin . dara sie rament considera namque . an per ea quibus se putant homines adepturos beatitudinem . valeant pervenire ad destinatum finem 140,22 [119,20]. herro min neskende mih an diu ih nemuoze follechomen dara ih ramen [vgl. domine, noli me confundere; quo curro pertendam, quo tendo, perveniam, Aug., En.] NpNpw 118 D,31; γ) Glosse: raman [qui sive per longam aetatem desipiens sive certe pro adsentatione principis huiusmodi responsum reddidisse perhibetur utramque partem rectae] intendere [Arg. Sard. conc. p. 957] Gl 2,115,46. 3) sich auf jmdn./etw. beziehen: α) mit ana + Akk. (auch lat.) d. Pers.: âne daz Abimelech mit sinemo namen zeigot Iudeos . nals Achis. ... Aber Achis uuirt antfristot . quomodo est (uuieo ist daz so)? Daz ramet echert an die . die sih des uuunderoton . uuio sie soltin ezzen sin fleisch . unde trinchen sin bluot NpNpw 33,1. an Christvm ramet diser psalmus . umbe die gesungener . die in daz pezzera geuuehselot uuerdent [vgl. cantatur hic de adventu domini et salvatoris nostri Iesu Christi, et de vinea eius ... in finem pro his qui immutabuntur: utique in melius, quoniam Christus finis legis ideo venit, ut immutet in melius, Aug., En.] Np 79,1; β) mit pronom. Gen.: aber ube uuir cheden . daz libervm arbitrium heize libera uoluntas . so rameen uuir des selben unde eigen danne driv uuort feruangen mit zuein Nb 273,25 [212,18]; γ) mit pronom. Adv. thara: dara ramet ouh daz uuir lesen in euangelio . non enim recipis personam hominvm Np Fides 2 (Hs. S heraqueman); δ) mit zi/lat. ad + abstr. Dat./lat. Akk.: taz habet si (Philosophia) gnoto fore gesaget . taz summum bonum beatitudo ist . nu uuile si sagen . daz ze demo summo diu anderiu finuiu (bona) rament quod beatitudinis substantiam compleat . ad hoc vero cetera referantur Nb 191,26 [160,16] (vgl. 2). alde rament siu (sc. Güter, wie bonum, sufficientia, potentia) alliu ad bonum . samoso daz iro houbet si? vel ad bonum cuncta referuntur . veluti ad verticem? 192,18 [161,2] (vgl. 2).
Abl. râmunga, râmênto; vgl. ?rân. [Seeger]