Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
giheilen sw. v.
gi- heilen sw. v. , mhd. geheilen; as. gihêlian. — Graff IV,870. ke-heiltost: 2. sg. prt. Npw 19,6. — ga-heil-: 1. sg. conj. -e F 9,1; 3. sg. prt. -ta 5,3. 15. 12,28; gi-: 1. sg. -u T 47,3; 3. sg. -it O 1,8,27 ( FP ). 28. 2,16,20; 3. sg. conj. -e 4,30,26; 2. sg. imp. -i T 139,5; inf. -en 92,2. Npw 146,5; 1. sg. prt. -ta O 3,16,34; 3. sg. prt. -ta T 22,2. 50,1. 78,6. 117,3. 118,4; 3. sg. conj. prt. -ti O 1,3,38. 2,12,79. 3,2,6. 11,6. 12 ( FP ); ge-: inf. -en Nb 303,11 [330,11]. Np 146,5. Npw 21,8; 2. sg. prt. -tost NpNpw 29,3. Np 19,6; 3. sg. conj. prt. -ti O V 3,11,12 (geilti, nach -e- he über…