Eintrag · Köbler Mnd. Wörterbuch
ronen sw. V.
ronen , sw. V.
- nhd.
- rudern, ein Wasserfahrzeug mit Ruderkraft bewegen
- Hw.:
- s. rōden (4), rōen (1), rojen (1)
- Q.:
- SL, Wism. Brief (1560)
- E.:
- s. germ. *rōan, st. V., rudern
- ne.
- row (V.); vgl. idg. *erə- (1), *ere-, *er-, *rē- (3), *h₁reh₁-, V., Sb., rudern, Ruder, Pokorny 338
- L.:
- MndHwb 2, 2213 (rônen), Lü 306a (ronen)
- Son.:
- jünger, örtlich beschränkt