Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
gifallan red. v.
gi- fallan red. v. , mhd. gevallen, nhd. gefallen; mnd. mnl. gevallen; ae. gefeallan. — Graff III,456 ff. Praes.: ca-fallu: 1. sg. Gl 1,247,10 ( R, ka- R δ). ki-fall-: 3. sg. -it Gl 1,275,21 ( Jb-Rd ); 3. sg. conj. -e 411,14 ( Rb ); -ual: 2. sg. imp. 2,592,22. ke-uall-: 3. sg. -et Nb 71,31/32 [80,23]. Nc 828,32 [196,9]. Nk 429,17. 27/28; -it Npgl 25,1; 3. sg. conj. -e Ni 528,4; inf. -in Gl 2,693,60; -uuallet: 3. sg. Nk 429,27/28 ( Hs. A = S. CXXVII,15 ; -&). gi-fall-: 1. pl. conj. -en O FV 2,21,38; -vall-: 3. pl. -ent, -int Gl 1,694,13. 13/14 ( M ); -uall-: dass. -ant 13 ( M ); -ent 12 ( M, 3 …