Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
stīge st. F.
stīge , st. F. nhd. „Steige“ (F.) (1), Steig, Pfad, Treppe Vw.: s. himel-, mül- Hw.: s. stiege; vgl. mnd. stīge (1) Q.: FvSonnenburg (2. Hälfte 13. Jh.), Virg (2. Hälfte 13. Jh.) E.: ahd. stīga (1) 21, st. F. (ō), Steig, Pfad, Weg; germ. *steigō, st. F. (ō), Steig, Weg, Pfad; s. idg. *steigʰ-, V., schreiten, steigen, Pokorny 1017 W.: nhd. Steige, F., Steige (F.) (1), steil aufsteigender Weg, DW 18, 1868 L.: Lexer 211a (stīge), Hennig (stīge), LexerHW 2, 1193 (stîge)