Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
bühel st. M.
bühel , st. M. nhd. „Bühl“, Hügel, Anhöhe, Berg, Erhebung ÜG.: lat. collis PsM Vw.: s. burc-, eichen-, flennen-, henke-, kirch-, lache-, mittel-, sige-, smer-, tanz-, un-, vels-, vische-, wart-, wīhrouch- Hw.: s. bühellīn*; vgl. mnd. bǖl Q.: Lei, Will (1060-1065), PsM, RWh, RWchr, SGPr, EvPass, EvSPaul, EvA, Seuse (FB bühel), AntichrL, BdN, Chr, Er, Flore, Gen (1060-1080), Kolm, Krone, KvWGS, Parz, PleierGar, PleierMel, PrWack, RAlex, Rol, Serv, SiebenZ, StrKarl, Trist, UrbHabsb, Urk, UvZLanz, WeistÖ, Wigam, WvRh E.: ahd. buhil 15, st. M. (a), „Bühl“, Hügel, Berg; germ. *buhila-, *buhilaz, st.…