Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
rūte sw. F.
rūte , sw. F. nhd. Raute (Pflanze), Aalraupe, Pflanze ÜG.: lat. alopida Gl, (rupa) Gl Vw.: s. aber-, acker-, alp-, stein-, velt-, wege- Hw.: vgl. mnl. ruyte, mnd. rūde (2), *rūte? (5) Q.: EvB, EvA, Schürebr (FB rūte), BdN, Gen (1060-1080), GenM, Gl, Martina, Renner E.: ahd. rūta 29, sw. F. (n), Raute, Aronstab; s. lat. rūta, F., Raute (bitteres Kraut); gr. ρυτή (rhytḗ), F., Raute (bitteres Kraut); weitere Herkunft unklar W.: nhd. Raute, F., Raute (Pflanze), DW 14, 318 L.: Lexer 174b (rūte), Hennig (rūte), LexerHW 2, 559 (rûte), Benecke/Müller/Zarncke II/1, 824a (rûte), Glossenwörterbuch 500b (…