Hauptquelle · Köbler Mnd. Wörterbuch
kibben sw. V.
kibben , sw. V.
- nhd.
- zanken, streiten
- Hw.:
- s. kīven, kibbelen; vgl. mhd. kīben
- E.:
- vgl. germ. *kīban, sw. V., zanken, streiten; s. idg. *g̑ep-, *g̑ebʰ-, Sb., V., Kiefer (M.), Mund, essen, fressen, Pokorny 382
- L.:
- MndHwb 2, 556 (kibben), Lü 173a (kibben)
- Son.:
- örtlich beschränkt