Eintrag · Köbler Mhd. Wörterbuch
kevere sw. M., st. M.
kevere , sw. M., st. M.
- nhd.
- Käfer, Insekt, Kätzchen (Blüte)
- ÜG.:
- lat. bruchus PsM, scarabaeus Gl
- Vw.:
- s. brāch-*, golt-, korn-*, loup-*, quāt-
- Hw.:
- vgl. mnl. kever, mnd. kēver
- Q.:
- ErzIII, Enik, (st. M.) PsM, RWchr, ErzIII, Ot (FB kevere), BdN, Bispel, Chr, Freid, Gl, Mügeln, PsM, Renner, SalArz, Spec (um 1150), Urk, UvEtzWh
- E.:
- s. ahd. kefuro* 8, keviro*, kevero*, sw. M. (n), Käfer, Heuschrecke, Grille; ahd. kefur* 27, kefar*, st. M. (a?, i?), Käfer, Heuschrecke, Grille; germ. *kefra-, *kefraz, *kafra-, *kafraz, st. M. (a), Käfer, Nager; s. idg. *g̑ep-, *g̑ebʰ-, V., Sb., Kiefer (M.), Mund (M.), essen, fressen, Pokorny 382
- W.:
- vgl. nhd. Käfer, M., Käfer, DW 11, 18
- L.:
- MWB 3, 233 (kevere), Lexer 107a (kevere), Hennig 178c (kever), WMU (kever 1651 [1292] 2 Bel.), LexerHW 1, 1564 (kevere), Benecke/Müller/Zarncke I, 803a (kevere)