Eintrag · Deutsches Rechtswörterbuch
Nasteid
Nasteid, m.
eidliche Beteuerung einer Ehefrau, daß ihr Anspruch auf Morgengabe (I)begründet ist
-
tunc liceat ad illa muliere iurare per pectus suum et dicat: "quod maritus meud mihi dedit in potestate et ego possedere debeo." hoc dicunt Alamanni "nasthait"712/25 LAlam.² 114
-
et in legibus alamannorum plurima leguntur. ut nahisteit. et uueregeldum. et fredum. corrupta [dictiones]um 1000 Notker I 676 Faksimile
-
nasthaiet10./11. Jh. Graff I 152