Eintrag · Althochdeutsches Wörterbuch
mittimeri st. m.
st. m.; vgl. nhd. mittelmeer n., mnd. middelmēr n. — Graff II,820.
mitte-mere: acc. sg. Npgl 79,10.
Mittelmeer: gens Iudea . saz fone Iordane unz an mare magnum (michelin se . ih meino den mittemere); vgl. dazu Is., Et. XIII,16,1: De Mediterraneo Mari. Mare Magnum est quod ab occasu ex Oceano fluit et in meridiem vergit, deinde ad septentrionem tendit ... est et Mediterraneus, quia per mediam terram usque ad orientem perfunditur, Europam et Africam Asiamque disterminans.