Eintrag · Köbler Mhd. Wörterbuch
meizel st. M.
meizel , st. M.
- nhd.
- Meißel, Instrument des Arztes, Penis, Angerupftes, Abgerupftes
- ÜG.:
- lat. caelum Gl, celtis Gl, celtulus Gl
- Vw.:
- s. stahel-, stein-
- Hw.:
- s. weizel; vgl. mnd. mēssel
- Q.:
- Enik, Ot, Hiob, MinnerII (FB meizel), BdN, Gl, JTit, KvWEngelh (vor 1260), LS, MinneR481, RBer, Virg, WvÖst
- E.:
- ahd. meizil 9, st. M. (a?), Meißel, Haueisen; germ. *maitila-, *maitilaz, st. M. (a), Meißel; vgl. idg. *mai- (1), *məi-, V., hauen, schnitzen, Pokorny 697
- W.:
- nhd. Meißel, M., Meißel, DW 12, 1984 (Meiszel)
- L.:
- Lexer 137b (meizel), LexerHW 1, 2090 (meizel), Benecke/Müller/Zarncke II/1, 132b (meizel), MWB (meizel), DRW