Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
leidsamî st. f.
leidsamî st. f. , frühnhd. leidsame ( vgl. DWb. VI,680 ). — Graff II,174. leid-sam-: nom. sg. -i Gl 1,586,53 ( Ja ); dat. sg. -i 363,9 ( Rb ). Np 58,13; acc. sg. -i Gl 1,571,19 ( M, 3 Hss. ); - ] 20 ( M, 2 Hss., 12. 13. Jh. ); dat. pl. -inon Np Cant. Deut. 16 ( zur Endung vgl. Braune, Ahd. Gr. 15 § 228 Anm. 3 ). — leid-semi: dat. sg. Gl 1,359,41 ( M, 2 Hss. ); acc. sg. ebda. ( M ). 571,21 ( M, 2 Hss. ). leit-sam-: nom. sg. -i NpNpw 144,12. Npgl 41,7; dat. sg. -i Gl 1,359,42 ( M ); acc. sg. -i 571,20 ( M ). Npgl 41,7. 78,1; dat. pl. -in Npw Cant. Deut. 16. Späte Nebenform auf -a ( vgl. Braune, …