Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
irbrutten sw. v.
ir- brutten sw. v. — Graff III, 288. ar-prutt-: part. prt. dat. sg. f. -ero Gl 2,755,47; ir-: nom. sg. m. -ar 1,308,46 ( M ); -er 607,13 ( M ). — ir- brutt-: 3. sg. prt. -a Np 17,15; 1. sg. conj. prt. -e S 158,17; part. prt. nom. sg. m. -er NpNpw 9,20 (= Npw 21); er-: part. prt. -it Gl 2,693,8; acc. pl. m. -e Nb 37,28 [42,23]. — ir-brutdis: 2. sg. Gl 2,690,63 ( Melk n. sign., 12. Jh. ). ir-pruter: part. prt. nom. sg. m. Gl 1,607,13 ( M, clm 22 201, 12. Jh. ). er-brivttet: 3. sg. Gl 2,522,77 ( Eins. 312, 13. Jh. ). Verschrieben: ir-prutitet oder -prutttet: part. prt. Gl 1,635,16 ( M ). 1) jmdn.…