Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
hüetel st. N.
hüetel , st. N.
- nhd.
- „Hütel“, Hütchen, kleiner Hut, Mütze, Mützchen, Kopftuch
- Vw.:
- s. hūben-, snüere-
- Hw.:
- s. hüetekīn, hüetelīn
- Q.:
- Neidh (1. Hälfte 13. Jh.), WeistÖ
- E.:
- s. huot
- W.:
- nhd. (dial.) Hütel, N., Hütel, Hütlein, Hütchen, DW 10, 1986
- L.:
- Lexer 95a (hüetel), MWB 2, 1766 (hüetelîn/hüetel), LexerHW 1, 1375 (hüetelîn), Benecke/Müller/Zarncke I, 734a (hüetelîn), DRW