Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
breckelīn st. N.
breckelīn , st. N. nhd. „Bräcklein“, kleine Bracke, kleiner Spürhund, Hündchen Vw.: s. vrouwen- Hw.: vgl. mnd. breckelīn Q.: BdN, Hätzl, LS, OrtnAW, Parz (1200-1210), Wig E.: s. breckin, līn W.: nhd. (ält.) Bräcklein, N., Bräcklein, DW 2, 291 L.: Lexer 25c (breckelīn), MWB 1, 980 (breckelīn), LexerHW 1, 345 (breckelîn), Benecke/Müller/Zarncke I, 232a (breckelîn), LexerN 3, 101 (breckelîn)