Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
lōrber st. N., st. F.
lōrber , st. N., st. F.
- nhd.
- Lorbeer, Lorbeere
- Vw.:
- s. schāf-
- Hw.:
- s. lōrbere; vgl. mnl. lauwer
- Q.:
- Albrant, BdN, Flore, Gl, Ipocr (um 1200), KochEvL, KvWPart, Lanc, LS, Macer, OvBaierl, SalArz
- E.:
- s. ahd. lōrberi* 16, st. N. (ja), Lorbeere; s. beri; s. germ. *lōr-?, M., Lorbeer; s. lat. laurus, F., Lorbeer; Entlehnung aus einer unbekannten Sprache
- W.:
- nhd. Lorbeer, Lorbeere, Lorbe, F., M., Lorbeer, Lorbeere, Lorbe, DW 12, 1146
- L.:
- Lexer 129b (lōrber), Hennig (lorper), LexerHW 1, 1955 (lôrber), Benecke/Müller/Zarncke I, 104b (lôrber), MWB (lôrber)