Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
gilernên sw. v.
gi- lernên sw. v. , mhd. frühnhd. gelernen; vgl. ae. geleornian . — Graff II,262 u. 261 s. v. galirnên. ca-lirn-: inf. -en S 51,44 ( Exh., Hs. A ); ki-: 1. sg. prt. -&a Gl 1,62,2 ( K ); ke-: 1. sg. conj. -ee Np 118 K,73; inf. -en Nb 65,7 [54,27] (-ên). Np 118 O,108; 1. sg. prt. -eta A,7. B,13; 3. sg. prt. -eta 41,9; 3. pl. prt. -eton 30,12; ga-: inf. -ē S 51,44 ( Exh., Hs. B ); gi-: inf. -en Npw 118 O,108; ge-: 1. sg. -en Nb 268,28 [209,14] (-ên). Np 118 C,18 (2). E,34; 3. sg. -êt Nb 209,27. 235,6/7. 325,5 [171,28. 188,17. 246,28]. Nk 449,23 [94,20/21]; 2. pl. -ent NpNpw Cant. Es. 3; 3. pl. -e…