Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
enpfāhære st. M.
enpfāhære , st. M.
- nhd.
- Empfänger, Empfangender
- ÜG.:
- lat. susceptor PsM
- Vw.:
- s. guot-*
- Hw.:
- s. enpfengære; vgl. mnl. ontvanger, mnd. entvengære* (1)
- Q.:
- PsM (vor 1190), DvAStaff (FB enphāhære), NibB, NibC, StatDtOrd, Urk, WeistGr, Wh
- I.:
- Lüt. lat. susceptor?
- E.:
- s. enpfāhen
- W.:
- nhd. Empfänger, M., Empfänger, DW 3, 423, DW2 7, 1258
- L.:
- Hennig (enpfāher), WMU (enphāher 2527 [1296] 1 Bel.), MWB 1, 1724 (envāhære), EWAhd 5, 121, LexerHW 1, 562 (enphâhære), Benecke/Müller/Zarncke III, 209b (enfâhære), DRW