Eintrag · Köbler Mhd. Wörterbuch
weideliute st. M. Pl.
weideliute , st. M. Pl.
- nhd.
- „Weidleute“, „Waidleute“, Jäger, Fischer
- Hw.:
- vgl. mnd. wēidelǖde
- Q.:
- MinnerII (um 1340) (FB weideliute), Hadam, Hätzl
- E.:
- s. weide, liute
- W.:
- s. nhd. (ält.) Weidleute, M. Pl., „Weidleute“, Jäger, Fänger, DW 28, 600
- L.:
- Lexer 312a (weideliute), FB 486b (weideliute), LexerHW 3, 739 (weideliute)