Hauptquelle · Westfälisches Wb.
tō¹freªde Adj.
tō¹-freªde Adj. [allg.] 1. zufrieden. Hä sōach ganz tefrēän ūt ( Dor Wl ). He is doch süns ümmer mät mine Arbeit tefräne wäst ( Bor Bh ). Met Häcksel olleine ßend dä Piär nich tofriär ( Hfd Bk ). Hei es mett sik sebber nitt tefräin ( Isl Hd ). Se is immer gut tefrïe ( Tek Me ). — Ra.: Lat meck tefrǟden! laß mich in Ruhe ( Wal Bh || mehrf.). Dat Wüiw ess ol mie Emmeln (Maden, Würmer) teofrie sie ist eine schlechte Hausfrau, läßt viel verderben ( Det Is ). Diäm kamme vandāge ’m Piärd gīb’m un muärgen ’n Ossen, dann es ’e noch ümmer nit tefrīän er ist immer unzufrieden ( Isl Is ). Wenn bie em dä …