Hauptquelle · Köbler Mnd. Wörterbuch
morke Sb.
morke , Sb. nhd. Morchel ÜG.: lat. boletus? Hw.: vgl. mhd. morhe E.: s. ahd. moraha, germ. *murhō-, *murhōn, sw. F. (n), Möhre; idg. *mrk-?, *mr<b>̥</b>keh₂-?,<b> </b>Sb., Wurzel?, Möhre?, Pokorny 750 W.: vgl. nhd. Möhre, F., Möhre, gelbe Rübe, Muschel, DW 12, 2473? L.: Lü 235a (morke)