Eintrag · Mittellateinisches Wb.
- Anchors
- 1 in 1 Wb.
- Sprachstufen
- 1 von 16
- Verweise rein
- 1
- Verweise raus
- 0
impositor (-stor), -oris m. 1 proprie i. qui imponit, superponit – einer der aufsetzt, aufträgt: MLWGisleb. Mont. chron. app. p. 339,8 -rimpositor mensarum et mensalium super mensas ... in curia est heres Thome. MLWFrid. II. MLWImp. art. ven. 2 p. 247,15 qui (falco) assuefactus fuit ad capellum ... per bonum -emimpositorem. p. 247,18 per malum -emimpositorem. 2 translate: a gener.: α exactor – Einnehmer, Eintreiber: MLWActa imp. Winkelm. I 812 p. 631,8 (a. 1238) vocabunt iusticiarii ad se omnes ... -esimpositores collectarum. MLWRyccard. chron. a. 1240 p. 204,13 fit inquisitio generalis contra -esimpositores et collectores collecte imperialis. MLWClem. IV. registr. 668 p. 688,24 novi pedagii ... -rimpositor. al. β illusor, deceptor, fraudator – Täuscher, Betrüger: MLWEpist. Lup. Ferr. 11 nobis (sc. Ferrariensi coenobio) ... legitimam donationem patris vestri (sc. Lotharii) repetentibus -storumimpostorum crimen inurit Rhuodingus. MLWCarm. var. III 1,23 -storimpostor ago specie sub religiosa. MLWVita Serv. 32 p. 104,8 non Servatium -storimpostor procax fefellit. MLWVita Godefr. Cap. I 15 dicentes (sc. ministeriales) eum ... sequi falsarium et -storemimpostorem illum Norbertum. al.de diabolo: v. MLWp. 54,33. γ delator, denuntiator – Anzeiger, Ankläger: MLWEkkeh. IV. cas. prol. p. 16,9 si malorum libertates et impunitates non laudare videberis, velud -storimpostor et calumniator apud eos, qui in levitate ambulant, habeberis. MLWAlbert. M. summ. theol. II 18,117,2,1 p. 364a,35 detractor non est criminator, quia criminator tantum est -rimpositor criminum. b mus. i. qui incipit – einer der anstimmt: MLWLiber ordin. Rhenaug. p. 50,21 accelerans ante alios vestiri -rimpositor officii, priusquam cappam induat, missam pulsat (cf. MLW p. 1448, 58.).Orth-Müller
Lautwandel-Kette
Von der indoeuropäischen Wurzel bis zur Mundart
Pro Sprachstufe der prominenteste Beleg. Klick auf eine Form öffnet das Wörterbuch.
-
—
Lateinimpositorm.
Mittellateinisches Wb.
impositor (-stor), -oris m. 1 proprie i. qui imponit, superponit – einer der aufsetzt, aufträgt : Gisleb. Mont. chron. a…
Verweisungsnetz
2 Knoten, 1 Kanten
Tap auf Knoten öffnet Detail · Drag zum Umpositionieren · Scroll zum Zoomen
Filter:
Kompositum 1
Sackgasse 1
Wortbildung
Komposita & Ableitungen mit impositor
0 Bildungen · 0 Erstglied · 0 Zweitglied · 0 Ableitungen
Keine Komposita gefunden — impositor kommt in keinem anderen Lemma als Erst- oder Zweitglied vor.