Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
hulperi aostndfrk. st. m.
hulperi aostndfrk. st. m. , mnd. helpêr(e), hulpêr(e). hulpere: nom. sg. Pw 18,15. 61,7. 9. 62,8. 69,6. 70,7. 71,12. Helfer, Beistand, von Gott: got hulpere unsa an euuon deus adiutor noster in aeternum Pw 61,9. (herro) thu hulpere stark ( domine ) tu adiutor fortis 70,7. generon sal armin fan geuuelde, in armin themo ne uuas hulpere quia liberabit pauperem a potente et pauperem cui non erat adiutor 71,12; Helfer und Erlöser, Erretter: her r o hulpere min inde relosere min domine adiutor meus et redemptor meus 18,15. uuanda hie got min in neriando min, hulpere min quia ipse deus meus et salvat…