Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
gimeitgengil st. m.
st. m. — Graff IV,104.
gi-meit-gengil: nom. sg. Gl 2,170,14 (clm 6277, Hs. 9. Jh.).
Müßiggänger: gimeitgengil [in desideriis est omnis] otiosus [Greg., Cura 3,15 p. 56 = Prov. 21,26].
Vgl. gimeitgang.