Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
giladôn sw. v.
gi- ladôn sw. v. , mhd. geladen; mnl. geladen; ae. gelađian ; got. galaþon s. v. laþon. — Graff II,164 ff. ca-lad-: 3. sg. -ot Gl 1,120,38 ( Pa ); part. prs. -onti H 15,3,3 (k-); ki-: inf. -on Gl 1,239,27 ( Ra ); ke-: part. prs. gen. sg. m. -ontes S 193,30 ( B; o aus Korr., Steinm. ); ga-: inf. dat. sg. -onne Gl 2,149,3 ( Frankf. 64, 9. Jh. ); gi-: inf. -on T 110,4; 2. pl. imp. -ot 125,9; 1. sg. prt. -oda S 332,21; 3. sg. prt. -ota 316,10 ( Würzb. B.; oder zu uuidarigiladôn ? ). T 110,3 (2). Os 4; 1. sg. conj. prt. -oti T 56,4; 3. sg. conj. prt. -oti O 2,7,63; part. prt. -ot Mayer, Griffelgl. …