Eintrag · Althochdeutsches Wörterbuch
edde[h]uuio adv.
adv., mhd. et(e)wie, vgl. nhd. (älter) etswie. — Graff IV, 1196 f. s. v. edeshweo.
etta-vvie: Gl 2,467,61 (Paris Nouv. acqu. lat. 241, clm 14 395, &tauuie, beide 11. Jh.).
ete-:-uuio Nb 115,25 [126,11]. Nk 399,5. 406,12/13 (-î-). 15 (-î-). 410,5/6 (-î-). 411,3 (-î-). 421,29. 425,8 (-î-). 440,29. 461,12. 469,15 (-î-). 470,3/4 (-î-); -uuiêo Np 89,13. 1) als Adverbialbestimmung der Modalität: a) auf irgendeine Weise, irgendwie: ettavvie [hoc tamen] utcunque [est tolerabile, Prud., Symm. I, 354] Gl 2,467,61. tiu etelih ende habent . tiu mugen eteuuio gemezen uuerden ze einanderen poterit etenim esse finitis quaedam ad se invicem collatio Nb 115,25 [126,11]. also darana skinet . taz ter dia langseimi des uuerchis zeigot . sia zeigot mit temo zite . unde chit iz ein iaruuerh si . alde so eteuuio ut si quis assignet quanta sit actio . tempore diffiniet . annuam . vel sic aliquo modo assignans Nk 411,3. soliu uuort heizent ze eteuuiu . tiu anderro sint . taz siu sint . unde anderro heizent . alde eteuuio gesprochin uuerdent ze einemo andermo ad aliquid vero talia dicuntur . quaecumque aliorum dicuntur id quod sunt . vel quomodolibet ad aliquid aliud 421,29. nu sint io diu ad aliquid . diu anderro sint . taz siu sint . alde ze anderen eteuuio sehent ad aliquid ergo sunt . quaecumque id quod sunt . aliorum dicuntur . vel quomodolibet aliter ad aliud sunt 425,8. sid nu daz iro (relativorum) uuesen ist . uuio daz eina sih habe zu andermo ... so uueiz er ouh taz ander . zu demo iz sih eteuuio habit est autem esse quae ad aliquid sunt . quomodo se habet idem ad aliquid . et illud novit ad quod hoc quoquomodo se habet 440,29, ähnl. 461,12 (aliquomodo aliter). 469,15 (quomodolibet aliter). 470,3/4 (quomodocumque); b) einanderên edde[h]uuio liggen bezeichnet in Nk, daß die Teile der kontinuierlichen Quantitäten (z. B. Linie, Fläche, Körper) eine bestimmte Lage zueinander haben; stets für lat. positionem ad se invicem habere: sumeliche (quantitates) bestant fone iro stucchin . ein anderen eteuuio ligenden aliud quidam constat ex suis partibus . habentibus positionem ad se invicem Nk 399,5, ähnl. 406,12/13. 410,5/6; — die zunächst indefinit bezeichnete Größe wird nachträglich näher gekennzeichnet: tiu teil des reizis . ligent ein anderen eteuuio . s. georto . nals kesito lineae quidem particulae positionem habent ad se invicem 406,15. 2) als Attribut zu einem Adverb: edde[h]uuio filu: ‘irgendwie viel’, etwas; es variiert mit edde[h]uuaz ‘etwas’: ube iz chit. Conuertere domine quousque . alde usque quo . daz tiutet aber eteuuieo filo . alde eteuuaz . infinite nals interrogatiue Np 89,13.
Vgl. eddes[h]uuio.