Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
denego
denego , -avi, -atum , -are denegare . script. ): te-: Chron. Fred. 4,87 p. 165,24 (var. l. ) . diniare: l. 66 . -nig(o): l. 62. -nic(o): Gloss. I 2,30 St.-S. 22,24. -ec(o): l. 52. form. coniug. III.: l. 70. depon. : l. 59. 1 gener.: a negare, abnegare — abstreiten, (ver)leugnen, verneinen : α in univ.: Form. Andec. 50 a interrrogatum est ... illo (comiti) , quid ... darit in respunsis, sed hoc ad integra fortiter -cabat denecabat . Regino chron. a. 809 p. 68,40 addens rex Danorum velle se -are denegare , quod ei obiciebatur. Hrotsv. Abr. 2,6 memet ipsam -o denego (sc. Maria) , quo merear ascr…