Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
demergo
1. demergo (dim-) , -mersi, -mersum , -ere demergere . form. coniug. I.: l. 51. 52. 69. usu medial. : l. 53. 65sqq. p. 281, 33sqq.; refl. : l. 51. p. 281, 7 ; intrans. : l. 52. 69. p. 281, 40. struct. notabiliores: c. dat. : p. 281, 2. pendet in c. abl. : l. 55. p. 281, 6. 15sqq. al. partic. perf. usu adi. : p. 281, 3. 1 proprie i. q. mergere, demittere — ein-, untertauchen, versenken : a strictius de actione in aquam immergendi: α in univ.: Hugeb. Willib. 4 p. 96,13 armenta tollentes se vadunt ad palude et -ant demergant se toto corpore nisi caput solum. p. 96,22 egroti venientes et habent se…