Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
creanto
* creanto (gra(i)n-, gre(i)n-, green-, cren-), -avi, -are. (francog . vet. creanter; cf. Wartburg, Frz. etym. Wb. II. p. 1303sq. s. v. credere et Tobler-Lommatzsch, Altfrz. Wb. II. p. 1021sqq.) 1 confirmare, spondere — ver-, zusichern, geloben : Chart. Lux. II 13 (a. 1204) tam milites quam burgenses ... comiti fidelitatem fecerunt et -verunt creantaverunt . Chart. Helv. arb. 22 p. 38,4 abbas ... bona fide in manibus nostris grantavit, quod eqs. Cono Laus. notae p. 784,36 donnus fecit ... hominibus capituli pacem bona fide ... et grentavit fide prestita in manu C. prepositi se firmiter observat…