Eintrag · Köbler Mhd. Wörterbuch
belouben sw. V.
belouben , sw. V.
- nhd.
- „belauben“, mit Laub versehen (V.)
- Hw.:
- vgl. mnd. belōven (2)
- Q.:
- Orend (um 1196)
- E.:
- s. be, louben (2)
- W.:
- nhd. (ält.) belauben, V., belauben, mit Laub versehen (V.), DW 1, 1438, DW2 4, 921
- L.:
- Lexer 371b (belouben), FB 34a (*belouben), LexerHW 1, 175 (belouben), Benecke/Müller/Zarncke I, 1048b (beloubet)