Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
strītære st. M.
strītære , st. M.
- nhd.
- Streiter, Kämpfer, Krieger
- ÜG.:
- lat. bellator Gl
- Vw.:
- s. vuoz-*
- Hw.:
- vgl. mnl. stridere
- Q.:
- SGPr (FB strīter), Berth, Crane, Freid (1215-1230), Gl, NvJer
- E.:
- ahd. strītāri, st. M. (ja), Streiter, Zänker, Mitstreiter; s. mhd. strīt, strīten
- W.:
- nhd. Streiter, M., Streiter, DW 19, 1372
- L.:
- Lexer 214b (strīter), Hennig (strītære), LexerHW 2, 1242 (strîter)