Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
strāfære st. M.
strāfære , st. M.
- nhd.
- „Strafer“, Tadler, Schelter, Bestrafer, Züchtiger, Zuchtmeister
- Vw.:
- s. siten-*
- Hw.:
- vgl. mnd. straffære*
- Q.:
- Schachzb, Pilgerf (FB strāfære), BdN, Helbl (1290-1300), Köditz, Renner (1290-1300)
- E.:
- s. strāfen
- W.:
- nhd. Strafer, M., Strafer, DW 19, 731
- L.:
- Lexer 213a (strāfære), Hennig (strāfer), LexerHW 2, 1220 (strâfære), Benecke/Müller/Zarncke II/2, 671b (strâfære)