Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
intimiditas f.
* intimiditas , -atis f. (in- et timiditas) status (penitus, nimium) metu carens – (völlige, übertriebene) Furchtlosigkeit : Albert. M. bon. 135 p. 90,37 Aristoteles ponit unum, qui superabundat -e intimiditate (timiditate O ) nihil timendo, ... et vocat eum inanimosum vel indoloratum, si nihil timet ( sed cf. p. 90,48 superabundat in timiditate omnia timendo). 139 p. 91,83 qui ... -e intimiditate abundat, ita quod nihil timet eqs . eth. I 144 p. 127,20sqq. superabundat (sc. quidam) ⌊in ‘-e’⌋ intimiditate (Rob., -e intimiditate SVW, in timore CNR; p. 1107 b ,1 ἀφοβίᾳ ) ... ; et est -s intimidi…