Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
hemaon m.
? * hemaon (maon), -onis m. ( ? orig. gall.; an subest daemon vel haemonius ?) daemon quidam qui segetes aufert – eine Art Dämon der die Feldfrucht stiehlt (de re v. E. Hauswald, Language of Religion – Language of the People. 2006. p. 284sqq. et B. Filotas, Pagan Survivals, Superstitions and Popular Cultures. 2005. p. 80sq.) : Vita Richar. 2 (MGMer. VII p. 445,4) malefacere adfirmabant stulti (sc. gentiles) , ⌊quod essent sacerdotes peregrini dusi; -es⌋ hemaones (quos esse dusie manes [fort. leg. dusi emanes; v. notam ed.] var. l. ) vocitabant, qui Deum non credebant; eis reputabant, quod sege…