Hauptquelle · Köbler Mhd. Wörterbuch
geloubige sw. M.
geloubige , sw. M. nhd. „Gläubige“, Gläubiger, Glaubender ÜG.: lat. fidelis (M.) BrTr Vw.: s. kristen- Hw.: vgl. mnd. gelȫviger Q.: ErzIII (1233-1267), EckhV, Tauler (FB geloubege), BrTr, Dal E.: s. gelouben W.: nhd. (ält.) Gläubige, M., Gläubige, DW 7, 7900