Eintrag · Köbler Mnd. Wörterbuch
fumester Sb.
fumester , Sb.
- nhd.
- Erdrauch
- ÜG.:
- lat. fumus terre, fumaria officinalis?
- I.:
- Lw. lat. fumus terre
- Hw.:
- s. fimelstērne
- E.:
- s. lat. fūmus, N., Rauch, Dampf (M.) (1), Qualm; vgl. idg. *dʰeu- (4), *dʰeu̯ə-, *dʰeu̯h₂-, *dʰuh₂-, V., Sb., stieben, wirbeln, wehen, stinken, schütteln, Dampf (M.) (1), Rauch, Hauch, Pokorny 261; s. lat. terra, F., Land, Erdboden
- Q.:
- Liv. Andr. (280/260-vor 200 v. Chr.)
- E.:
- idg. *ters-, V., Sb., trocknen, verdorren, dürsten, Durst, Pokorny 1078
- L.:
- MndHwb 1, 1034 (fumester)