Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
fragio
* fragio (fraio, frago, fragro), -avi, -atum, -are. (fragium; v. B. Löfstedt, Studien über die Sprache der langob. Gesetze. 1961. p. 313sqq. ) laedere, rumpere, occidere – verletzen, töten : Edict. Roth. 315 si quis cervum domesticum, qui tempore suo rugire solit, -verit fragiaverit (frai- fraigio , placaverint, instringaverit var. l. ), conponat domino eius solidus duodicem ( inde Leg. Lang. p. 376,12 -verit fragiaverit [gloss.: id est occiderit 7; id est plagaverit 1.4 ]. cf. gloss. cod. Cav. p. 654 a ,18 -gaverit fragaverit , id est leserit ) . Leg. Lang. p. 377,35 ut simile (sc. animal), q…