Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
desterno
desterno (dis-) , -stravi, -stratum , -ere desternere . 1 strato levare — absatteln : Gloss. 6,87 K. -tus desternatus antsadulot. I 314,3 St.-S. di-vit disternavit insadlada. al. Arnold. Lub. chron. 2,18 p. 138,20 cum ... illi (principes) -rent desternarent (destituerent var. l. ) equos. 2 medial. i. q. se demittere, descendere — absitzen : Hariulf. Arnulf. 2,27 p. 892,46 venit Atrebas, quo patuli campi spatio virgulta ferentis obdormire volens -itur desternitur ille iumento. 3 detrectare, contemnere — verschmähen, verachten ( ?per confusionem c. despernere) : Land. Mediol. hist. 2,12 p. 49,45…