Hauptquelle · Althochdeutsches Wörterbuch
breitî(n) st. f.
breitî ( n ) st. f. , mhd. nhd. breite; mnd. brê i de, mnl. brede; afries. brêde; ae. brǽd; got. braidei. — Graff III, 295. breitiyn: nom. sg. Beitr. (Halle) 85, 117,204 ( Würzb. Mp. th. f. 23, 10. Jh. ). preit-: nom. sg. -i Gl 1,85,1 ( R ). Npgl 103,3; gen. sg. -ii S 243,23 ( B ); dat. sg. -i Gl 2,207,19 ( S. Pauli xxv d/82, 9./10. Jh.; lat. abl. ); acc. sg. -i 630,63 ( pl. ? ). Nb 110,29 [121,18]. — Pit-: acc. sg. -i Gl 1,647,40 ( M, 2 Hss., oder Ptt- ?, vgl. u. ). — breit-: nom. sg. -i Nk 403,12. Npgl 103,3; gen. sg. -i 17,25; dat. sg. -i Nc 776,13 [126,21] ( lat. abl. ). Nk 402,9. 18; -e N…