Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
apostemo
* apostemo , -are apostemare . 1 trans.: a act. i. q. apostemate corrumpere — zum Eitern bringen : Albert. M. veget. 6,83 coloquintida adhaeret partibus stomachi et involutioni intestinorum et -at apostemat ea. b medial. i. q. apostemate corrumpi vel turgere, suppurare — eitern, anschwellen, schwären : Gloss. Roger. I A 1,14 p. 539,45 -antur apostemantur nervi. Brunus Long. chirurg. 1,17 p. 115 D siphac ... vehementer solet ulcerari et -ari apostemari . Albert. M. animal. 1,608 splen intumescit et forte -atur apostematur . 6,111 -antur apostemantur ora exteriora matricum. 25,15 locus, ubi mors…