Hauptquelle · Mittellateinisches Wb.
antecedenter adv.
adv. * antecedenter . 1 gener. i. q. antea — vorher : Albert . M. gener. 1,4,1 p. 388 a ,10 -r antecedenter oportet determinare ea. 2 philos. et theol. i. q. modo vel ratione praecedentis — vorhergehend(erweise) : Albert. M. bon. 90 p. 59,12 dormiendo non peccatur, nisi causa praecesserit in vigilia, quae -r antecedenter sit voluntaria. p. 59,15 cum nec -r antecedenter nec coniuncte nec consequenter voluerit aliquid. eth. 6,1,2 p. 394 a ,20 scientia et sapientia ... dupliciter se possunt habere ad voluntatem, -r antecedenter scilicet et consequenter eqs. summ. theol. I 1,1 p. 10 b ,41. al. v. …